Bent Johan Mosfjell forsvarer systemet med sjokoladepriser i Liberaleren

Det er en spesiell form for intellektuell unnfallenhet som utspiller seg når en redaktør i et såkalt liberalistisk medium som Liberaleren kaster seg over prisen på smågodt – mens hele den økonomiske grunnmur rakner rundt ham.

I går publiserte Bent Johan Mosfjell en kommentar om sjokoladepriser. Med matematisk presisjon regnet han ut prisen per kilo sjokolade i smågodthylla, som en slags triumferende tilbakevisning av en VG-kommentar om økte levekostnader.

Men den egentlige avsløringen ligger ikke i regnestykkene. Den ligger i hva han velger ikke å snakke om.

For mens VG – for en gangs skyld – faktisk peker på strukturelle problemer som monopolisering, kryss-subsidiering, importvern og statlig medansvar, velger Mosfjell å forlate slagmarken og flykte inn i smågodtposen.

Småsaker som våpen mot systemkritikk

Det han gjør er klassisk: Når systemkritikken blir for farlig, gjør man narr av eksempelet som brukes for å illustrere den. «Se, det handler jo bare om sjokolade!»

Dermed unngår han å måtte forholde seg til det VG egentlig peker på:

  • At dagligvarebransjen i Norge er et oligopol
  • At konkurransen er svak, fordi staten beskytter aktørene
  • At formuene akkumuleres på toppen, mens vanlige folk kveles økonomisk

Hvem tjener på dette?

Denne strategien er ingen tilfeldighet. Når Mosfjell velger å gi forbrukeren skylden og frikjenner systemet, fungerer han i praksis som nyttig idiot for dagligvareoligopolet.

Det er nemlig dette som er Liberalistens dødssynd: De begynte som systemkritikere, men har endt som forsvarere av de mektige, så lenge overgrepene kommer forkledd som «marked».

Hva hjelper det å kunne lese von Mises og snakke om sentralbanksystemets skjevheter – hvis man snur seg bort hver gang de konkrete, dagligdagse konsekvensene av statlig regulering og monopolkonsentrasjon åpenbarer seg?

Markedsmakt uten marked

Det Mosfjell nekter å se er at Norgesgruppen, Rema og Coop opererer med statens velsignelse – i et marked som knapt fortjener å kalles et marked lenger. Med importvern, reguleringer og strukturelle hindre for konkurranse.

I stedet for å ta opp denne handsken – som faktisk ville vært en liberalistisk plikt – velger han det enkleste: Å skyte budbringeren.

En avsløring av Liberaleren

Denne episoden viser mer enn Mosfjell aner. Den viser hvorfor Liberaleren aldri ble den kraften for endring de kunne vært. Fordi de stadig havner i skyttergraven der de forsvarer status quo – bare den kan pyntes med ordet «marked».

De skjønner ikke, eller tør ikke innrømme, at det er staten selv som skaper markedene som rigger systemet.

Og når noen våger å peke på at prisen på sjokolade bare er en døråpner til et mye større bilde, ja – da blir hele kritikken redusert til prisen på en melkesjokoladeplate.

Hva forteller dette oss?

Det forteller oss at Liberaleren ikke lenger driver systemkritikk. De driver portvokteri.

De velger de ufarlige sakene. De ignorerer de ubehagelige. De holder seg inne med de som sitter med makten – i håp om å få en plass ved bordet.

Og når en av deres egne begynner å stille de vanskelige spørsmålene, slik jeg har gjort, blir svaret:

  • Utestengelse
  • Portforbud
  • Lojalitetsbrudd

Men hva er liberalisme verdt hvis den ikke tør å utfordre de mektige?

Hva er et liberalistisk prosjekt verdt hvis det ender opp som livvakt for oligopolene og vaktbikkje mot vanlige folk?

Det er ikke frihet. Det er systemtro lojalitet forkledd som prinsippfasthet.

Jeg har skrevet for Liberaleren. Jeg har levert artikler som løfter de store spørsmålene:

  •  

Men når svaret blir smågodt og kilopris – da vet jeg at prosjektet er dødt.

Veien videre

Jeg velger å gå videre. Fordi sann kritikk av systemet aldri kan stoppe ved sukkeravgiften. Den må gå til kjernen av problemet:

Makten – hvem har den, hvem beskytter den, og hvem tør å utfordre den?

Det skal jeg gjøre. Og jeg begynner her.

📖 LES MER

I hovedmenyen finner du alle innleggene mine, men her løfter jeg frem noen utvalgte artikler spisset mot temaet i dette innlegget:

🔥 The Mythology of Roosevelt and the New Deal
📝 Hvordan Roosevelts New Deal ofte blir fremhevet som løsningen på finanskrisen, mens det i virkeligheten hadde ødeleggende effekter på økonomien.

🔥 Staten forårsaket finanskrisen
📝 En gjennomgang av hvordan statlig inngripen i banksektoren skapte et falskt økonomisk boom som til slutt ledet til finanskrisen i 2008.

🔥 Trenger man et konkurransetilsyn?
📝 Et liberalt syn på hvordan konkurranse i et fritt marked naturlig skaper bedre produkter og lavere priser, uten behov for statlig regulering.

🔥 Myten om at liberalister mener alle er rasjonelle
📝 Utforsk hvordan venstresidens demonisering av liberalismen har fått gjennomslag i den offentlige debatten, og hvordan det påvirker forståelsen av ideologiske forskjeller.

🔥 Gull og fritt bankvesen versus sentralbank
📝 Hvordan en fri banksektor kan føre til økonomisk vekst, mens sentralbankene stadig skaper inflasjon og økonomisk usikkerhet.

🔥 Strømkommunisme og prisinformasjon
📝 Når statens kontroll over strømproduksjonen fører til ineffektivitet og skaper kunstige prisbølger som skader økonomien.

🔥 Skattefinansiert propaganda
📝 Hvordan offentlige midler brukes til å fremme politiske agender i stedet for å informere folket på en nøytral måte.